
Hverdag
la meg forstå hvilken skatt du er.
La meg lære av deg,
elske deg,
velsigne deg før du forsvinner.
La meg ikke overse deg
i jakten på en sjelden og perfekt morgendag.
La meg holde på deg mens jeg kan,
for det vil ikke alltid være slik.
En dag skal jeg grave neglene ned i jorden,
eller begrave hodet mitt i puten,
eller strekke meg til bristepunktet,
eller løfte hendene til himmelen og ønske,
mer enn alt i verden,
din gjenkomst.
(Diktet er fritt oversatt av meg fra engelsk, opprinnelig er det skrevet av Mary Jean Irion)
Bildet av nyttårsraketten er tatt av Winfried Neessen
Med disse kloke ord, som jeg vil dedikere spesielt til Stine men også til alle andre som trenger trøst og oppmuntring og litt ekstra inspirasjon til å ta fatt på det nye året. Alle dagene er verdifulle, selv de vonde og nærmest uutholdelige. Takk for det gamle, og alt dere gir meg kjære lesere og venner ♥ Med gode ønsker for det nye blanke året, som kommer til oss fullstappet av hverdager ♥